Ola Nordmann

Ola Nordmann? Eksisterer han virkelig i dagens samfunn? Er det noe som er typisk norsk i dagens samfunn? Globaliseringen har kommet veldig langt, og det er ikke mye som skiller de forskjellige landene fra hverandre. Likevel har hvert enkelt land i verden gjerne noe som er et helt spesielt særpreg for landet. Norge har flere, og de er heldigvis godt bevarte.

Dersom du spør en franskmann hva han tenker på dersom noen nevner Norge, vil han, dersom han ikke har et spesielt forhold til landet vårt, svare nettopp hva som regnes som typisk norsk nedover i Europa. Sannsynligvis ville han ha nevnt noe som fjell og fjorder, brunost og troll. Det er dette jeg tror de fleste forbinder med Norge. Norsk natur er unik, og dermed typisk norsk. Brunost finner du heller ikke mange steder i verden. Troll er også en populær suvernir blant turister, og ikke uten grunn.

Det å gå på tur, bare for turens skyld, med kvikklunsj i lommen og termos i sekken er også et særpreg nordmenn har. I tillegg har vi høytider som 17. Mai og så videre. Janteloven blir også regnet for noe norskt.

Selv om det er mye som er typisk norsk, har globaliseringen og utviklingen gjennom mer kontakt mellom nasjoner satt sine spor. Vi blir hele tiden påvirket av hverandre. Jeg mener det er viktig å bevare det som idag fortsatt er "typisk norsk", slik at Ola Nordmann kan leve i beste velgående, også i fremtiden. Det å ha noe som er spesielt for landet vårt, styrker samholdet innad i Norge, noe som er veldig viktig for Norges fremtid som et land i en "mindre og mindre" verden.

"Schmøzein sa du?"

Kebabnorsk er et forholdsvis nytt fenomen i Norge, eller man kan vel også kanskje spesifisere det til Oslo-øst? Kebabnorsk er et språk som er hyppig brukt av innvandrerungdom i Norge. Språket inneholder en rekke fremmedord som har gjennomgått lite eller ingen fornorsking. Dette er ord hentet fra landene hvor majoriteten av innvandrere i Oslo kommer fra. Noen eksempler er kurdisk, arabisk, persisk og språk fra Balkan. Schmøzein betyr forresten stilig.

Det er ikke bare i Norge vi ser dette fenomenet ta form. Også i Sverige og Danmark har det blandt innvandrere blitt skapt en variant av norsk hvor det tas i bruk mange fremmedord med ikke-vestlig bakgrunn. Rinkebysvenska og Walladansk er navnene på disse språkformene.

Om det er manglende norskopplæring, eller et forsøk på å bevare sin egen opprinnelige språklige identitet som er årsaken til kebabnorsk er ikke lett å si. En annen fordel med kebabnorsk, i alle fall for de som snakker det, er at utenforstående vil ha store problemer med å forstå det man snakker om. Dette er vel egentlig den eneste fordelen når det er ønskelig å snakke slik at få andre forstår.

Jeg vet ikke om jeg er positiv eller negativ til utviklingen av kebabnorsk. Fordelene eksisterer kun for brukerne, og "språket" kan brukes med mange netative konsekvenser. Et eksempeler at man kan tro at det snakkes og les av en selv.

Kebabnorsk kommer nok ikke til å forsvinne fra det norske samfunnet, så for å henge med og slippe situasjoner hvor man føler seg utenfor er vel den eneste løsningen å lære seg de vanligste slangordene. Her er en kort ordliste:
http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/typisk_norsk/3599583.html

Get Ready To Be Boyzvoiced

Get ready to be Boyzvoiced er en norsk spillefilm fra 2001 med bl.a. Henrik Elvestad og Espen Eckbo i hovedrollene. Dette er en komedie som i form av at et dokumentarinspirert TV-team følger det fiktive boybandet ”Boyzvoice” gjennom deler av sin karriere.

I filmen møter man de tre artistene, M’Pete, Hot Tub og Roar, hvorav M’Pete er frontfiguren i bandet. Etter mye medgang og oppgangstider møter gruppen mye kritikk for bruk av playback og lignende, og de er nær ved å måtte gi opp musikerkarrieren. Likevel, klarer de ved hjelp av sin sponson, Frionor Fiskepinner å komme seg opp på bena igjen og får til slutt spilt på Nordic Music Awards.

Filmen er gjennomsyret av humor, og det skal mye til for at man ikke ler seg gjennom den halvannen time lange filmen. I tillegg til å følge selve bandet, møter man også den mest trofaste i fanskaren til bandet, Ove. Han har etter tidligere deltagelse i sølvguttene fått mye faktakunnskap om musikk, og stiller opp med ekspertkommentarer gang etter gang.

Uansett, dette er en knakende morsom film som garantert får deg i humør. Jeg anbefaler den på det varmeste!

Er finanskrisen over?

Flere norske medier melder idag om en kraftig økning i hovedinndeksen på Oslo Børs. I løpet av morgentimene har hovedinndeksen økt med 8,1%. Det er med høy sannsynlighet på grunn av den flotte finanspakken den rød-grønne regjeringen har stillt istand. Analysesjef i Handelsbanken Markets, Håvard Nesheim, uttaler at det er alt for tidlig å friskmelde markedet.

Det vil også ta tid før markedet er på samme nivå som før nedgangstidene begynte. For å overskygge de 50%ene børsen har gått ned, må man ha en oppgang på hele 100%, noe som kan ta sin tid!

Det er heller ikke bare den norske børsen som opplever oppgangstider, i USA har børsene hatt en gjennomsnittlig økning på 12%, mens i Japan har økningen vært hele 14%!

Arbeid med moviemaker

Vi har nå hatt et lite prosjekt med å lage en liten reklamefilm i Windows Movie Maker. Gruppen min lagde en reklamefilm for Coca Cola Zero, hvor humor var et viktig moment. Det tok ikke lang tid før vi bestemte oss for å lage en film med strekmenn. Storyboard ble tegnet og alt ble avtalt. Martin stod for de fleste av tegningene, og han jobbet mange timer før han ble fornøyd.

Lyd var et sentralt virkemiddel i filmen, mange av lydeffektene er hentet fra sider på nettet laget nettopp for at sånne som oss kan laste ned og bruke forskjellige lydspor i filmer. I tillegg brukte vi en sang av Sondre Lerche på begynnelsen, og en sang av den amerikanske rapperen T.I. på slutten.

Resultatet ble en litt lang, men etter vår mening morsom reklamefilm. Selv om den ikke traff humoren til alle i klassen, er i hvert fall jeg fornøyd med det vi fikk til. Den var tross alt laget av amatører på veldig begrenset tid.

Filmen kan i hvert fall ses nedenfor.

Reklame film

Lenker til sider for lyder:

(krever registrering)

JAS Gripen, eller F-35 JFS?

En av de største sakene i norsk media for tiden, er saken om Norges flykjøp i 2016-2018. Opprinnelig var kampen mellom Eurofighter, Jas Gripen og F-35 JFS. Eurofighter trakk seg etterhvert, fordi de mente konkurransen var lagt opp urettferdig. Dermed gjenstår kampen mellom et svensk og et amerikansk fly. Begge har kommet med trusler om vi ikke velger deres fly. Amerikanerne har uttalt seg at dersom Norge ikke kjøper de amerikanske flyene "vil dette få konsekvenser". Saabs sjef har også sagt at samarbeidet med Norge innenfor Saab, vil ikke utvikle seg noe mer, hvis vi velger et annet fly enn det svenske. På en side er disse kommentarene forståelige, med tanke på at de begge har brukt milliarder av kroner på markedsføringen mot Norge, men likevel vil det legge press på den fra før, ganske svake, rødgrønne regjeringen.

Personlig synes jeg ikke det er noe tvil om hvilket fly vi burde velge. Selv om jeg har vokst opp med Saab, og har et veldig godt forhold til den svenske fly og bil produsenten, tror jeg ikke det er derfor jeg mener vi burde velge JAS Gripen. Det har tre ganger så lang rekkevidde som det amerikanske, veier halvparten, og har i tillegg en toppfart som er høyere enn USA sitt. Saab har også hevdet at deres fly vil koste halvparten av F-35. JAS Gripen finnes også allerede, i motsetning til F-35.

På grunn av F-35's vekt og flygeegenskaper har det en rekke ganger blitt uttalt av flere eksperter at det er mer et bombefly, med fly-mot-bakke egenskaper mer enn et tradisjonelt jagerfly med hovedsaklig luft-mot-luft egenskaper. Folk innen forsvaret har til dette sagt at de først og fremst ønsker et multirollefly, som kan takle fiender både i luften, på vann og på land, og at F-35's avanserte teknologi vil gjøre det til et bedre fly enn Saab sitt.

Russerne holder for tiden med å utvikle og produsere nye super-jagerfly som flyr fortere, har større evne til å manøvrere, og mye bedre teknologi enn dagens fly. Dermed vil et kjøp av de tunge og trege amerikanske metallkolossene føre til at russerne vil kunne bli herrer i luftrommet i nord. Selv etter at titalls milliarder av norske skatte og oljepenger har blitt brukt. Velger vi derimot JAS Gripen, vil vi ha et fly som er mer på lik høyde med det nye russiske flyet. Russerne har allerede begynt å sende en rekke fly i internasjonalt luftrom i nord. Mye på grunn av å vise at de er der, og har makt til å gjøre mye. Fra og med i dag, skal Frankrike ha stasjonert 150 mann og fire jagerfly på Island for å beskytte vestens interesser i nordområdene.

Derfor har Norges flyvalg mye å si for fremtiden til Norge. SV vil, som mange sikkert vet, ikke ha noen nye jagerfly, så man kan vel nesten lure på om de er på lag med resten av sosialistene i øst. Uansett, avgjørelsen om hvilket/hvilke fly Norge skal kjøpe inn, vil ikke bli tatt før om noen år, og til da, håper jeg debatten ruller videre, slik at hele den norske befolkningen kan bli bevisste på hvor stor betydning dette vil ha. En folkeavstemming ville nok ikke vært helt på jordet.