Er finanskrisen over?

Flere norske medier melder idag om en kraftig økning i hovedinndeksen på Oslo Børs. I løpet av morgentimene har hovedinndeksen økt med 8,1%. Det er med høy sannsynlighet på grunn av den flotte finanspakken den rød-grønne regjeringen har stillt istand. Analysesjef i Handelsbanken Markets, Håvard Nesheim, uttaler at det er alt for tidlig å friskmelde markedet.

Det vil også ta tid før markedet er på samme nivå som før nedgangstidene begynte. For å overskygge de 50%ene børsen har gått ned, må man ha en oppgang på hele 100%, noe som kan ta sin tid!

Det er heller ikke bare den norske børsen som opplever oppgangstider, i USA har børsene hatt en gjennomsnittlig økning på 12%, mens i Japan har økningen vært hele 14%!

Arbeid med moviemaker

Vi har nå hatt et lite prosjekt med å lage en liten reklamefilm i Windows Movie Maker. Gruppen min lagde en reklamefilm for Coca Cola Zero, hvor humor var et viktig moment. Det tok ikke lang tid før vi bestemte oss for å lage en film med strekmenn. Storyboard ble tegnet og alt ble avtalt. Martin stod for de fleste av tegningene, og han jobbet mange timer før han ble fornøyd.

Lyd var et sentralt virkemiddel i filmen, mange av lydeffektene er hentet fra sider på nettet laget nettopp for at sånne som oss kan laste ned og bruke forskjellige lydspor i filmer. I tillegg brukte vi en sang av Sondre Lerche på begynnelsen, og en sang av den amerikanske rapperen T.I. på slutten.

Resultatet ble en litt lang, men etter vår mening morsom reklamefilm. Selv om den ikke traff humoren til alle i klassen, er i hvert fall jeg fornøyd med det vi fikk til. Den var tross alt laget av amatører på veldig begrenset tid.

Filmen kan i hvert fall ses nedenfor.

Reklame film

Lenker til sider for lyder:

(krever registrering)

JAS Gripen, eller F-35 JFS?

En av de største sakene i norsk media for tiden, er saken om Norges flykjøp i 2016-2018. Opprinnelig var kampen mellom Eurofighter, Jas Gripen og F-35 JFS. Eurofighter trakk seg etterhvert, fordi de mente konkurransen var lagt opp urettferdig. Dermed gjenstår kampen mellom et svensk og et amerikansk fly. Begge har kommet med trusler om vi ikke velger deres fly. Amerikanerne har uttalt seg at dersom Norge ikke kjøper de amerikanske flyene "vil dette få konsekvenser". Saabs sjef har også sagt at samarbeidet med Norge innenfor Saab, vil ikke utvikle seg noe mer, hvis vi velger et annet fly enn det svenske. På en side er disse kommentarene forståelige, med tanke på at de begge har brukt milliarder av kroner på markedsføringen mot Norge, men likevel vil det legge press på den fra før, ganske svake, rødgrønne regjeringen.

Personlig synes jeg ikke det er noe tvil om hvilket fly vi burde velge. Selv om jeg har vokst opp med Saab, og har et veldig godt forhold til den svenske fly og bil produsenten, tror jeg ikke det er derfor jeg mener vi burde velge JAS Gripen. Det har tre ganger så lang rekkevidde som det amerikanske, veier halvparten, og har i tillegg en toppfart som er høyere enn USA sitt. Saab har også hevdet at deres fly vil koste halvparten av F-35. JAS Gripen finnes også allerede, i motsetning til F-35.

På grunn av F-35's vekt og flygeegenskaper har det en rekke ganger blitt uttalt av flere eksperter at det er mer et bombefly, med fly-mot-bakke egenskaper mer enn et tradisjonelt jagerfly med hovedsaklig luft-mot-luft egenskaper. Folk innen forsvaret har til dette sagt at de først og fremst ønsker et multirollefly, som kan takle fiender både i luften, på vann og på land, og at F-35's avanserte teknologi vil gjøre det til et bedre fly enn Saab sitt.

Russerne holder for tiden med å utvikle og produsere nye super-jagerfly som flyr fortere, har større evne til å manøvrere, og mye bedre teknologi enn dagens fly. Dermed vil et kjøp av de tunge og trege amerikanske metallkolossene føre til at russerne vil kunne bli herrer i luftrommet i nord. Selv etter at titalls milliarder av norske skatte og oljepenger har blitt brukt. Velger vi derimot JAS Gripen, vil vi ha et fly som er mer på lik høyde med det nye russiske flyet. Russerne har allerede begynt å sende en rekke fly i internasjonalt luftrom i nord. Mye på grunn av å vise at de er der, og har makt til å gjøre mye. Fra og med i dag, skal Frankrike ha stasjonert 150 mann og fire jagerfly på Island for å beskytte vestens interesser i nordområdene.

Derfor har Norges flyvalg mye å si for fremtiden til Norge. SV vil, som mange sikkert vet, ikke ha noen nye jagerfly, så man kan vel nesten lure på om de er på lag med resten av sosialistene i øst. Uansett, avgjørelsen om hvilket/hvilke fly Norge skal kjøpe inn, vil ikke bli tatt før om noen år, og til da, håper jeg debatten ruller videre, slik at hele den norske befolkningen kan bli bevisste på hvor stor betydning dette vil ha. En folkeavstemming ville nok ikke vært helt på jordet.

Lyrikktolkning

Tolking av lyriske tekstar blir brukt mykje i dagens skule til bruk under norskopplæringa i skulen. På ungdomsskulen hadde eg ein lærar som var heilt oppsett på å tolke dikt, eg tør å påstå av nesten halvparten av alle norsktimane blei brukt til å tolke dikt. Likevel synast eg at det å tolke dikt er noko av det vanskelegaste ein gjer i norsktimane. Å måtte få mest mogleg ut av ei lita tekst på nokre få linjer, er litt absurd meinar eg. I alle fall med tanke på at det er noko eg ikkje får til. Å sjå etter forskjellige verkemidler, eller kva for eit tema diktet har, er etter min meining, ikkje det mest meiningsfulle man kan gjere. Likevel må eg innrømme at når ein treffer på eit dikt som man klarer å sjå meining i, er det ganske tilfredsstillande. Dikttolkning vil nok likevel ikkje vere noko av det eg føretrekkar å halde på med vidare i livet.

Utviklingen av språkforståelsen mellom de Skandinaviske språkene

Det at nordmenn forstår de andre Skandinaviske språkene best, kan kanskje ha noe med det historiske å gjøre. Norge har vært i union med både Sverige og Danmark, og har derfor sannsynligvis fått en del påvirkning på det norske språket derfra, i tillegg til at vi har blitt vant til å forholde oss til andres språk.

Man kan også kanskje si at norsk er et språk som ligger mellom svensk og dansk, det er derfor mindre "avstand" fra norsk til de andre språkene, enn fra f. eks. dansk til svensk. Det kan også være grunnen til at folk i de andre skandinaviske landene forstår norsk best.

Selv forstår jeg best svensk, om ikke både skriftlig og muntlig, så i hvert fall muntlig. Faren min er også svensk, derfor jeg har opp gjennom oppveksten hatt mye kontakt med Sverige og det svenske språket. Dansk blir for meg igjen, veldig vanskelig å forstå, spesielt muntlig, men hvis jeg konsentrerer meg ordentlig, er det såpass likt at det er mulig å forstå.

Oppsummering av side 271 - 276

Når man snakker om de nordiske språkene, er det norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk man snakker om. Selv om det finnes flere språk i Norden, som for eksempel samisk tilhører disse en annen språkfamilie, nemlig den uralske språkgruppen.

Forskjellene mellom norsk, dansk og svensk er ikke så store at man ikke forstår hverandre. Den største likeheten er mellom det danske og norske skriftsspråket, der det er få forskjeller. Dette er kanskje ikke så rart siden det norske skriftsspråket har blitt utviklet fra det danske. Mens det svenske skriftsspråket har større forskjeller, og ligner gjerne mer på hvordan man utttaler ordene på svensk.

Går man tilbake i tid, cirka 2000 år, hadde Skandinavia et felles talemål, dette ble kalt det urnordiske språket. For ca. 1300 år siden, ble dette språket splittet til fire forskjellige typer; Gammelnorsk, gammelsvensk, gammeldansk og gammelislandsk. Frem til i dag har disse språkene utviklet seg, men likevel er det kanskje ikke så rart at det ikke er store forskjeller?

Hanseatene

Hansaen var en handelsorganisasjon i senmiddelalderen. Hansaen ble opprettet på 1200 - tallet i den tyske byen Lübeck. Byenene som var med i dette samarbeidet var hovedsaklig tyske byer, men også en del andre byer var med. Den norske byen Bergen var ikke tilsluttet samarbeidet, men ble fortsatt drevet masse handel der. Hansaforbundet har også spilt en viktig rolle i det tysket språkets påvirkning på språk andre steder i Europa. Og på bryggen i Bergen ble det nesten bare snakket tysk helt frem til midt på 1800 - tallet. Hanseatene importerte korn til Bergen, noe den norske befolkningen var helt avhengig av, og eksporterte tørrfisk fra Bergen. De tyske handelsmennene ville selvsagt tjene mest mulig penger, dette gjorde de ved å kjøpe billig, og selv dyrt, men etter hvert slo de Bergenske fiskerne seg sammen og avtalte en fast pris for å slippe å konkurrere mot hverandre. Det ble drevet med hanseaterhandel i Bergen helt frem til 1899.